Egenberedskap i Norges befolkning - Hvor godt forberedt er vi?

I en tid preget av usikkerhet og potensielle kriser, er egenberedskap et tema som fortjener vår oppmerksomhet. En nylig gjennomført spørreundersøkelse* blant Oslos befolkning avdekker både styrker og svakheter i hvordan vi forbereder oss på å håndtere situasjoner der viktige samfunnsfunksjoner som strøm, vann og mobilnett kan bli borte.

Store forskjeller blant husholdninger

Disse tallene indikerer at en betydelig del av befolkningen ikke har tilstrekkelig beredskap for å håndtere en krise, noe som kan få alvorlige konsekvenser i en reell situasjon. Det er klart at mange undervurderer behovet for å være forberedt på lengre kriser, noe som kan skyldes en generell oppfatning av at slike hendelser er lite sannsynlige.

"Det kan da umulig ramme oss?"

Når det gjelder oppfatningen av risiko, viser rapporten at mange nordmenn har en lavere oppfatning av sannsynligheten for å bli berørt av en krise. Bare 3 av 10 anser det som svært eller ganske sannsynlig at de vil oppleve en hendelse med bortfall av viktige samfunnsfunksjoner. Dette kan være en farlig holdning, da det kan føre til en manglende vilje til å forberede seg, og gjøre oss mindre forberedt om det skulle oppstå en krisesituasjon. 

Et nylig eksempel som understreker viktigheten av å være forberedt, er det omfattende strømbruddet som rammet Spania og Portugal i april 2025. Dette bruddet førte til omfattende forstyrrelser i hverdagen, der 60 millioner mennesker ble uten strøm i flere dager. Slike hendelser minner oss om at kriser kan inntreffe plutselig og uten forvarsel, og at selv de mest stabile samfunn kan oppleve alvorlige utfordringer. Til tross for dette, ser vi at mange fortsatt har en lav oppfatning av risiko, noe som kan være en indikasjon på at vi undervurderer muligheten for at samfunnsfunksjoner kan svikte.

Har vi fått med oss DSB sine oppdaterte anbefalinger for egenberedskap?

En annen viktig faktor er bevisstheten rundt endringene i rådene for egenberedskap. Tidligere var anbefalingen å være forberedt for 3 døgn, men høsten 2024 ble dette utvidet til 7 døgn. Det vil si at DSB nå anbefaler at man har nok mat, vann og andre nødvendigheter til å klare seg i minst 7 døgn ved en krise.

Rapporten viser at 54 % av respondentene ikke er klar over denne endringen. Dette informasjonsgapet er bekymringsfullt, da det kan føre til at folk ikke tar nødvendige forholdsregler for å sikre sin egen og andres sikkerhet.

Egenberedskap - Er det nødvendig?

Det er imidlertid en positiv utvikling at hele 95 % av respondentene mener at egenberedskap er nødvendig. Dette viser at det er en bevissthet om viktigheten av å være forberedt, selv om mange fortsatt ikke har gjort de nødvendige tiltakene. Egenberedskap handler ikke bare om å ta vare på seg selv, men også om å kunne hjelpe andre i nærmiljøet. Når det gjelder spørsmålet om folk har tenkt over hvordan de kan hjelpe andre under en krise, svarer 52 % at de ikke har gjort det. Dette viser at det er et stort potensial for å styrke fellesskapet i krisesituasjoner. 

Konklusjon

Rapporten må kunne leses som at vi fortsatt har en vei å gå for å sørge for at egenberedskapen i Norges befolkning er tilstrekkelig. Mens mange er klar over behovet for forberedelse, er det tydelig at det er rom for forbedring når det kommer til konkret handling. Konkrete handlinger for å sikre egenberedskapen kan enten være å kjøpe ferdige beredskapspakker, eller å sette sammen sin egen beredskapspakke basert på egne behov. For å styrke egenberedskapen i samfunnet er det i tillegg et behov for å øke bevisstheten om risiko, informere om endringer i retningslinjer, og oppmuntre til fellesskapets rolle i krisesituasjoner. Ved å ta ansvar for egenberedskap kan vi ikke bare beskytte oss selv, men også bidra til å skape et mer resilient samfunn som er bedre rustet til å håndtere fremtidige utfordringer.

* Basert på en spørreundersøkelse gjort blant 214 personer bosatt i Oslo kommune, mars 2025